Ometyst’s Vega

25.april 2025, så ble det satt strek for Vega. Hun sovnet inn her hjemme og ligger nå sammen med med sin mor, m.fl. Hun har vært sprek hele livet, men ble syk den siste perioden. Hun begynte først å halte på et forbein. En tå var tydelig skadet, og den ble aldri bedre. Hun ble slapp og utilpass og fikk påvist betente mandler. Hun fikk antibiotika som virket, en stund. Hun ble mye verre i påsken og fikk mer antibiotika, men nå hjalp det ikke. Hun mistet matlysten, men jeg fikk lurt i henne litt mat en stund, en gang en eggeplomme, en annen gang litt suppe. Til slutt sluttet hun å spise helt og rømte om jeg kom med mat. Vann drakk hun. Hun pustet veldig tungt og det var tydelig at hun ikke ville bli bra igjen, uansett hva som feilte henne. En siste undersøkelse tirsdag, uten at det hjalp, så på fredag kom veterinæren hjem til oss og vi avsluttet det hele i stua i menneskehuset. Hun var nemlig en av de få som fikk æren av å sove der. De fleste sover i Villa Vanvidd.

Vega er datter av Mega og Py. Jeg beholdt 4 tisper fra det kullet: Vega, Stella, Indi og Alfa, "Stjernekullet", vårt andre springerkull.

Vega ble i sin tid solgt til et annet land, hvor planen var at hun skulle bli søkshund. Dessverre var de ikke spanielkyndige og neppe spesielt hundekyndige i det hele tatt og ikke spesielt søkshundkyndige heller og det gikk slettes ikke bra. Jeg forsto at hun ikke hadde det bra og etter litt om og men, fikk jeg henne til slutt hjem igjen. Det var en stusselig hund jeg fikk overlevert på en flyplass. Hun hadde tapt seg enormt fysisk og utviklet atferdsproblemer. Vi fikk orden på henne etter hvert og hun ble som Ole liker det, en hund som kan navnet sitt. Hun ble da også etter hvert "hans" hund.

Vega ble trent i NBF programmet, i tillegg til søk og jakt. Hun fikk også en godkjent funksjonsanalyse.

Hun startet i NBF i både spor og rundering og gikk i klasse C. Hun gjorde det brukbart, men så ble jeg opptatt med andre ting, dessverre. Det ble vel mer og mer jakt om jeg husker rett.

Hun var rå på spor og veldig nøye. Hun støvsuget sporet. Imidlertid hvis hun fant en kong i sporet, så sluttet hun å spore og slo over i spanielsøk. Det var merkelig å se på, fra perfekt sporatferd til spanielsøk på sekundet. Andre gjenstander gikk fint, det var kun kong som utløste den atferden. Nå var hun da også trent mye på søk etter kong. Jeg trente jo også kreftsøk med henne, sammen med fire andre. Det var Py, Ran, Indi og Smoki, hvis jeg husker rett. Alle fem ble godkjent av Rolf von Krogh og det setter jeg høyt. De som kjente han vet hvorfor det var et kvalitetsstempel.

Hun gikk også i lydighetsprogrammet og fikk opprykk til klasse 2. Pappa Py startet også på lydighetsprøver.

Hun ble også jakttrent. Første apportprøve var minnelsesverdig. Jeg startet med ni hunder på den prøven, i tillegg stilte jeg med prøvehund og hunder til å hente inn ender som ikke ble apportert, så det ble hektisk. Jeg husker at dommeren spurte om jeg hadde flere som skulle starte og jeg svarte at jeg måtte se om noen var tørre. Mange minner i tilknytning til hundene og hundetrening.

Vega gjorde alt perfekt, helt til hun kom inn med anda, da stakk hun, og dette var før atferdsvanskene var helt borte, og da var hun ikke lett å få tak, når hun først kom i det lunet. De øvrige på prøven tok lunsj imens. Omsider når anda var spist opp, så fikk jeg tak i henne.

Dette var da også atferdsvanskene hennes, hun kunne låse seg helt, etter å ha vært løs. En gang etter å ha luftet, før vi dro inn på campingen på Sølen, så slo hun seg vrang. Hun stakk ikke, men lot seg hverken lokke eller lure. Dette var på kvelden og det kom massivt med mygg og kaldt ble det også. Jeg ventet på henne i 3 timer og til slutt hoppet hun inn i forsetet til meg. Neste gang tok det bare en time. Etter hvert lærte jeg meg å ta henne i bånd før vi kom til bilen og da gikk det bra. Det var tydelig at det hadde vært mange bruduljer rundt bilen. Jeg antar at han har fanget henne og kanskje fått andre til å fange henne. Det er det dummeste en gjør, hvis det har blitt en konflikt i en situasjon. Det ble heldigvis færre anfall med tiden, til var det helt borte. Mange tenker sikkert at dette er en ulydig hund, men det var hun langt fra. Hun hadde det forferdelig når hun kom i det lunet og hun har nok opplevd litt av hvert i den situasjonen. Min forståelse av slike atferdsvansker, er at dette ikke er noe hunden ønsker, men at situasjonen har blitt så vanskelig at de er låst i atferden. Tilsvarende for barn med atferdsvansker.

Det jeg lærte av hennes problem var at det var lurt å ta henne i bånd før vi kom frem til bilen og den traumatiske situasjonen. Dette er spesielt viktig å huske på for hunder som kan være litt kreative. Noen hunder har helt tydelig lettere for å utvikle slik atferd og det er viktig å ikke gi næring til dette under oppveksten. På sikt så vokser de seg fra slike tilbøyeligheter.

Understimulering er en kilde til å få slik atferd, og spesielt for springer så er fysisk aktivitet alfa og omega. Hunder er jo dyktige til å påvirke sine omgivelser og de trener oss like mye eller mer enn vi trener dem. Dette er egentlig flott, men om hund og fører ikke trener mot det samme, så kan det fort bli problemer.

Uansett type "feil" atferd, så må en gjøre noe før feilen oppstår. Når feilen har skjedd, så er det for sent å gjøre noe.

Vega startet senere på jaktanleggsprøve og her greide hun seg veldig bra, bortsett fra en aldri så liten knalling på vannapporten. Hun startet en gang senere, men her er det ikke ført inn resultater i dogweb, men jeg tror den ble bestått. Hun tok i de siste år opp stafettpinnen etter sin mor og likte godt å holde på med valpene. Hun prøvde spesielt å øke byttedriften hos valpene og utvikle deres hundespråk. Hun elsket å tilbringe tid med valper og det fikk hun anledning til her.

Alt i alt så har Vega hatt et langt og godt liv. Hun har vært elsket og selv elsket. Hun fikk selv aldri valper, dessverre, men fikk gleden av andres. Vega var en morsom hund å trene og hun var alltid klar for action.